Presseskriv
Jack Vreeswijk

"Jag var livrädd för att sjunga farsans låtar!"

Det tok mange år før skrekken for å spille farens låter forsvant, sier Jack Vreeswijk. Nå er han full av selvsikkerhet. Cornelis-stipendiet ble et vendepunkt. Nå tør jeg møte publikum selv med deler av fars låtskatt.

Det var ikke alltid lett for visesanger Jack å hete Vreeswijk når han møtte det store publikum i midten av 1990–tallet. Sammenligningen med faren Cornelis var uunngåelig.

Jeg visste att det skulle bli slik, og jeg grøsset ved tanken på å fremføre hans sanger. Jeg var livredd for å bli betraktet som 'han som reiser rundt og synger sin fars kjente sanger'.

Barna viktigere enn  nytt album

Det føltes som en nødvendighet for min selvtillit å etablere meg som artist ved hjelp av egen musikk, sier Jack Vreeswijk.

Jacks første album inneholdt også bare egne ting, selv om han i flere låter tonesatte tidligere utgitte dikt og tekster av Cornelis. De var for bra til å oversees.

Platedebuten ble møtt med stort interesse. 'Is i magen' har solgt i nærmere 40.000 eksemplarer i Norden siden den kom i 1996. Den fikk glimrende kritikker her i Norge.

Naturligvis ventet Jacks publikum på en etterfølger. Men han satte familien først. Jeg fikk mine to barn, ville væra ute å spille og det var store forventninger til det å spille inn enda et album. Alt dette ble større enn jeg maktet, og jeg valgte å vente med nye innspillinger.

Kjennere ga ovasjoner

Jack Vreeswijk rakk i alle fall å etablere seg som trubadur i løpet av årene som gikk. Med farens låter utviklet han seg som sceneartist. Vendepunktet kom høsten 2000 da han fikk Cornelis-stipendiet.

Da jeg tok imot stipendiet på Mosebacke, spilte jeg for mennesker som virkelig kan og elsker fars viser – det publikum som  jeg har vært mest redd for. Og de ga meg ovasjoner!  Det føltes som et bevis på at jeg var etablert.

Når disse kresne og kunnskapsrike Cornelis- elskerne satte pris på meg og mine låter, så skal jeg heller ikke være redd for å fremføre fars musikk for dem. For de vil jo høre den.

Respektløs mot originalen

Nå har den ene Cornelis-låten etter den andra sneket seg inn blant egne og andres låter på Jacks repertoar. Så når han nå spiller, så kan publikum regne med at far og sønn Vreeswijk har skrevet omtrent like mange låter hver. Blant kritikere og Cornelis-venner har Jack fått mye ros for sine tolkninger av blant andre 'Til Fatumeh', 'Esmeralda', 'Balladen om en gammal knarker' og 'Bosse Lidén'.

Jeg  har vært nøye med virkelig å forsøke å tilføre noe eget i mine tolkninger. Man kan nok til og med si at jeg er ganske respektløs mot fars originalversjoner av låtene.

Spilleglede med ny partner

Jeg har aldri tidligere spilt med en gitarist som er så lydhør. Vi møttes da jeg fort trengte en musiker til en spillejobb  i Åmål for noen år siden. Jeg spurte i musikkbutikken om de kjente til noen som var dyktig, og Love svarte at han kunne stilla opp selv. Og da vi begynte å øve, så stemte alt perfekt med en gang, noe som det norske publikum fikk merke under Norgesturneen høsten 2002.

Publikum fikk høre Jacks egne sanger, og dikt som en gammal slektning av Jack har skrevet og som sistnevnte har tonesatt. Disse visene beviser at Jack står støtt på egne 'vise- sangben'. Publikum var tydelig fornøyde med måten han fremføret de berømte visene på.

Med stor selvsikkerhet og med to barn som nå har blitt noen år gamle, fikk Jack Vreeswijk nå både lyst og tid til å gå inn i studio igjen. Nytt album, Underbart, kom ut i 2003.

Jack Vreeswijk og Love Tholin har vært på enda en lang turné i Norge i mars 2004, der de blant annet fremførte flere nye låter som Jack har skrevet.

Tilbake til Jack Wreesvijk

Flere artister